Landeveistur etter beinøkt – med søster som pacer

I dag ble det en dobbel dose. Først en beinhard styrkeøkt for beina – så rett ut på landeveissykkelen med søsteren min Andrea. Beina var allerede møre før vi startet, og sykkelturen ble alt annet enn rolig.

Andrea holdt tempoet oppe, og det kostet å holde følge. Men slike økter er gull verdt nå midt i barmarksperioden. Selv om kroppen roper stopp, vet jeg at det er her grunnlaget legges – både fysisk og mentalt.

Vi syklet i vakre omgivelser her hjemme, og selv om det var tungt, var det også en påminnelse om hvorfor jeg gjør dette. Hver tur, hver økt, hvert tråkk betyr noe. Takk for følget i dag, Andrea – du gjorde det ikke lettere!

Klar for tur på landeveissykkelen